Home » Nyheter » Slik er du trygg på nettet

Nyheter

Slik er du trygg på nettet

avg-antivirus.no_wordpress_admin

oktober 14, 2026

22 Views

Å være trygg på nettet handler om å beskytte enheten din, pengene dine og personopplysningene dine mot virus, svindel og uønsket innsyn. Internett er et uunnværlig verktøy i hverdagen – vi handler, jobber, spiller og holder kontakten der – men de samme mulighetene utnyttes også av svindlere og datakriminelle. Den gode nyheten er at noen få, enkle grep fjerner størstedelen av risikoen. Denne guiden samler de viktigste tiltakene for privatpersoner og familier, forklart uten unødvendig teknisk språk.

Hva betyr det å være trygg på nettet?

Trygghet på nettet betyr at du har kontroll over tre ting: enhetene dine, kontoene dine og din egen atferd på nett. Når disse tre henger sammen, er du godt beskyttet mot de vanligste truslene.

Fagfolk deler digital sikkerhet inn i tre hensyn: at informasjon ikke kommer på avveie (konfidensialitet), at den ikke endres av uvedkommende (integritet), og at du selv har tilgang når du trenger den (tilgjengelighet). For deg som privatperson koker det ned til noe enkelt: hold enheten ren for skadevare, sørg for at ingen andre kommer inn på kontoene dine, og ikke la deg lure til å gi fra deg informasjon eller penger.

Hvilke farer møter du på nettet?

De vanligste truslene mot vanlige brukere er skadevare, nettfiske, svindel, datalekkasjer og sporing. Her er hva hver av dem innebærer.

Virus og annen skadevare

Skadevare (engelsk «malware») er en fellesbetegnelse på programmer som er laget for å skade, overvåke eller utnytte enheten din. De vanligste typene er:

• Virus og ormer – sprer seg mellom filer og enheter.
• Trojanere – gir seg ut for å være nyttige programmer, men åpner en bakdør for angriperen.
• Løsepengevirus (ransomware) – låser filene dine og krever betaling for å låse dem opp.
• Spionprogram (spyware) – samler inn informasjon om deg i det skjulte.

Nettfiske (phishing)

Nettfiske er forsøk på å lure deg til å oppgi passord, kortnummer eller BankID ved å utgi seg for å være noen du stoler på – banken, Posten, en nettbutikk eller en kollega. Angrepet kommer ofte som en e-post eller melding med en lenke til en falsk innloggingsside. APWG, en internasjonal bransjeorganisasjon, registrerte rundt 3,8 millioner nettfiskeangrep i 2025. Kommer forsøket på SMS, kalles det «smishing». Regelen er enkel: klikk aldri på innloggingslenker i uventede meldinger – gå i stedet direkte til tjenesten selv.

Svindel og falske nettbutikker

Svindel på nett spenner fra falske nettbutikker som aldri sender varen, til investeringssvindel og kjærlighetssvindel. I en undersøkelse fra NordVPN oppga en stor andel av nordmenn som hadde vært utsatt for nettkriminalitet at de hadde fått svindelforsøk på e-post. Husk at banken og politiet aldri ber deg oppgi BankID, passord eller engangskoder på telefon – gjør noen det, legg på.

Datalekkasjer og passordtyveri

Når en tjeneste blir hacket, kan e-postadresser og passord havne på avveie. Bruker du det samme passordet flere steder, kan ett eneste innbrudd gi kriminelle tilgang til alle kontoene dine. Derfor er unike passord per tjeneste et av de viktigste tiltakene du kan gjøre.

Sporing og informasjonskapsler (cookies)

Informasjonskapsler (cookies) er små filer som nettsteder lagrer i nettleseren din. Når du godtar cookies, sier du ja til at nettstedet kan se hva du klikker på, hva du handler og hvordan du beveger deg – i hovedsak nyttig for annonsører og nettbutikker. Å godta cookies deler altså ikke automatisk private bilder eller sensitiv informasjon, men det bygger over tid en detaljert profil av interessene dine. Du kan når som helst avvise valgfrie cookies og slette dem i nettleserinnstillingene.

Slik beskytter du deg – de viktigste tiltakene

Du trenger ikke være ekspert for å bli trygg. Disse tiltakene gir størst effekt for innsatsen, og de fleste tar bare noen minutter å sette opp.

Installer et antivirusprogram

Et oppdatert antivirusprogram oppdager og stopper skadevare før den rekker å gjøre skade, og advarer deg mot farlige nettsteder og vedlegg. Det er et godt førstelinjeforsvar på både PC, Mac og mobil. Du kan laste ned gratis AVG Antivirus, og hvis du er usikker på hvordan det fungerer, viser vi slik bruker du et antivirusprogram steg for steg.

Bruk sterke, unike passord – og en passordbehandler

Et sterkt passord er langt (gjerne en passfrase på flere ord) og brukes bare ett sted. Siden ingen klarer å huske dusinvis av unike passord, bør du bruke en passordbehandler – et program som lager, lagrer og fyller inn passordene for deg bak ett hovedpassord. Da trenger du bare å huske ett godt passord.

Slå på tofaktorautentisering (2FA)

Tofaktorautentisering legger til et ekstra trinn i tillegg til passordet, for eksempel en kode fra en app eller en passnøkkel (passkey). Selv om noen får tak i passordet ditt, kommer de ikke inn uten den andre faktoren. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anbefaler flerfaktorautentisering og peker på at app eller passnøkkel er tryggere enn koder på SMS, siden SMS kan avlyttes eller forfalskes. Vær likevel oppmerksom: avanserte nettfiskeangrep kan i noen tilfeller kapre en pålogget økt, så 2FA erstatter ikke sunn skepsis mot mistenkelige lenker.

Hold programvare og enheter oppdatert

Oppdateringer tetter sikkerhetshull som kriminelle ellers utnytter. Slå på automatiske oppdateringer for operativsystem, nettleser og apper, og bytt ut utstyr som ikke lenger får sikkerhetsoppdateringer.

Bruk VPN på åpne nettverk

Et VPN krypterer internettforbindelsen din, noe som er spesielt nyttig på åpne, usikrede nett på kafeer, hoteller og flyplasser. Les mer om hvorfor du bør bruke VPN, og sørg samtidig for god Wi-Fi-sikkerhet hjemme ved å bytte standardpassordet på ruteren.

Ta regelmessig sikkerhetskopi

Rammes du av løsepengevirus, maskinvarefeil eller tyveri, er en fersk sikkerhetskopi forskjellen på et lite problem og en katastrofe. Kopier de viktigste filene til en ekstern disk eller en sky-tjeneste, og sjekk av og til at kopien faktisk lar seg gjenopprette.

Hvordan holde barn trygge på nettet?

Barn trenger både tekniske rammer og god dialog for å ferdes trygt på nettet. Det viktigste er en åpen samtale der barnet tør å komme til deg hvis noe ubehagelig skjer – uten å være redd for å miste nettilgangen.

• Bruk foreldrekontroll og aldersgrenser i apper, spill og operativsystem.
• Avtal tydelige regler for skjermtid og hvilke tjenester som er greie.
• Lær barna tidlig at de aldri skal dele lettkledde bilder eller personlig informasjon, og at folk på nett ikke alltid er den de utgir seg for å være (grooming).
• Forklar at alt som deles kan bli liggende og spre seg videre.

Vil du dekke flere enheter i husholdningen med én løsning, kan du se hvordan du kan beskytte hele familien med AVG. Trenger du en kort innføring for de voksne i huset, finnes det også en egen guide til hvordan du surfer trygt på nettet.

Bildedeling og personvern – hva skjer egentlig med bildene dine?

Når du deler et bilde på Facebook eller Instagram, beholder du eierskapet til bildet, men du gir samtidig Meta en bred, vederlagsfri lisens til å bruke, kopiere og vise det så lenge det ligger ute. Det er altså en myte at plattformene «eier» bildene dine – men lisensen er videre enn mange tror, og den kan viderelisensieres til andre selskaper.

Den virale meldingen om at du må lime inn en juridisk tekst på profilen for å «nekte» Meta rettigheter, er en gjentakende bløff uten rettslig virkning. Du kan ikke oppheve vilkårene du har godtatt, ved å poste en melding. Mer reelt er at Meta har brukt offentlige innlegg fra voksne brukere til å trene kunstig intelligens; i EU kan du i noen tilfeller reservere deg mot slik bruk i personverninnstillingene. Vil du begrense hva som samles inn, bør du gjøre innleggene dine private og gå gjennom innstillingene jevnlig.

Foreldre deler også et ansvar. Mange barn har etter hvert hundrevis av bilder av seg selv på nett lagt ut av foreldrene – såkalt «sharenting». Tenk deg om to ganger før du deler bilder av andre, og spør om lov når barna er gamle nok til å mene noe om det.

Vanlige feil folk gjør på nettet

De fleste sikkerhetsbrudd skyldes ikke avanserte angrep, men enkle feil som er lette å unngå:

• Bruke det samme passordet på flere tjenester.
• Klikke på lenker og vedlegg i uventede e-poster eller SMS-er.
• Oppgi BankID eller engangskoder til noen som ringer og «hjelper».
• Hoppe over oppdateringer fordi de er «brysomme».
• Stole blindt på et grønt hengelås-symbol – også svindelsider kan ha gyldig kryptering.
• La antivirus være avslått eller utløpt.
• Dele for mye personlig informasjon offentlig på sosiale medier.

Er det lov å spille på nettcasino i Norge?

Ja, det er lovlig for privatpersoner i Norge å spille hos utenlandske nettcasinoer, men det er ulovlig for selskapene å rette tilbudet mot det norske markedet. Norge har en enerettsmodell der bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto kan tilby pengespill lovlig, blant annet for å begrense spilleavhengighet.

Fra 1. januar 2025 har Lotteritilsynet DNS-blokkert flere hundre utenlandske spillnettsteder, og norske banker er pålagt å stanse betalinger til og fra uregulerte spillselskaper. Det betyr at mange slike sider ikke lenger lar seg nå eller betale til fra Norge. Finnes det eksterne oversikter over hva som omtales som de beste norske casino, bør du være klar over at disse selskapene opererer uten norsk lisens og er omfattet av blokkeringen. Vil du uansett sikre enheten din når du spiller, viser vi hvordan du kan spille sikkert på online casino.

Friskrivning – ansvarlig spill

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ingen oppfordring til å spille om penger. Pengespill innebærer alltid risiko for tap, og verken «strategier», demospill eller tips øker vinnersjansene dine. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.

Spiller du eller noen du kjenner for mye, finnes det gratis og anonym hjelp: Hjelpelinjen for spilleavhengige på telefon 800 800 40, og Lotteritilsynet fører tilsyn med pengespill i Norge. Sett alltid en fast grense for tid og penger på forhånd, og slutt når grensen er nådd.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hva er det viktigste jeg kan gjøre for å bli tryggere på nettet?

Det enkleste med størst effekt er å bruke unike passord per tjeneste sammen med en passordbehandler, slå på tofaktorautentisering og holde både antivirus og programvare oppdatert. Disse tre grepene stopper de aller fleste vanlige angrepene.

Er gratis antivirus godt nok?

For de fleste privatbrukere gir et gratis antivirusprogram god grunnbeskyttelse mot virus og skadelige nettsteder. Betalte versjoner legger til ekstra funksjoner som brannmur, VPN og personvernverktøy, men selve virusbeskyttelsen er den samme motoren.

Hvordan vet jeg om en e-post er nettfiske?

Se etter uventede henvendelser som skaper hastverk, generelle hilsener, avsenderadresser som ikke stemmer, og lenker som ber deg logge inn. Er du i tvil, ikke klikk – gå i stedet direkte til tjenestens offisielle nettsted eller app og logg inn der.

Eier Facebook og Instagram bildene jeg legger ut?

Nei, du beholder eierskapet til bildene dine. Du gir derimot Meta en bred lisens til å bruke og vise dem så lenge de ligger ute, og lisensen kan deles videre. Den virale meldingen om å «nekte» Meta rettigheter ved å poste en tekst, har ingen rettslig virkning.

Er det ulovlig å spille på utenlandske nettcasino i Norge?

Det er ikke ulovlig for deg som privatperson å spille, men selskapene har ikke lov til å rette seg mot det norske markedet. Siden 2025 blokkerer Lotteritilsynet mange slike sider, og banker stanser betalinger til uregulerte spillselskaper.